Da sitter jeg på skolen og venter på at timen skal begynne. Idag blir en lang dag, for jeg skal på jobb etter skolen heeeeilt til kl 2130! Holymalony! At det går ann! Jeg skjønner ikke hvorfor jeg sa at jeg kunne jobbe etter skolen. Menmen, penger blir det utav det, og mer øl på Kvarteret blir utav det:p
Når vi er inne på Kvarteret så har jeg meldt meg inn i Immaturus, en studentteaterforening. Jeg skal være med i en skrive gruppe, og ellers hjelpe til med forestillinger hvis de trenger hjelp. Dette er egentlig grunnen til at jeg er litt irritert over å ha sagt ja til å jobb i dag. For i dag var første skrivegruppemøte. Tjohei!
Anyway, no får jeg lese litt til historie (det jeg sovnet fra i går)..
Nei jeg er ikke det. Jeg er bare utrolig TRETT etter å ha lest over 50 sider med norsk og historie. Og jeg er ENDA ikke ferdig med det jeg burde ha lest til imorgen!
Jeg har et par venniner som ikke er så fornøyd med at jeg har flyttet så langt unna byn. Jeg forstår den. Jeg syns også det er litt kjipt med lange busturer og at man ikke er så lett tilgjengelig som om man hadde bodd i byn. Men jeg er også storfornøyd med å bo utenfor byn, i et hus med masse plass, familie rundt meg, og masse fin natur som gir meg ro.
Jeg kom nettopp på en grunn som gjør at jeg elsker å bo her i Y.A. Stjernene! Man kan se stjernene så godt her når det er opplett. Jeg husker jeg pleide å ligge meg ut på terassen med masse tepper om sommeren, eller ligge på akeberettet om vinteren ( seff varm i en kjeledress etter aktiv aking) og bare se opp på nattehimmelen med alle de herlige lyspunktene der oppe.
Dere er selvfølgelig velkommen hjem til meg en skyfri kveld, for å se på stjernene over en kopp varm kaffe/kakao!
De første dagene heime hos mor er egnetlig perfekt. Ja, det er kjiipt å bo i kasser på et halvferdig, rotete pikerom, mens alle de andre fine tingene mine er i garasjen. Men det er utrolig perfekt at jeg ble syk RETT ETTER vi hadde flyttet meg inn i mors hus, slik at jeg slapp å flytte med 40 i feber. Og mor passer på meg med varme klær, vitaminer, god mat og dampbad.
No bare håper jeg at polakkene som bor i kjelleren, som jeg skulle flytte inn i, snart får sin leilighet klar og flytter ut. Når det blir? Hvem vet..
Btw, Ylva er kommet hjem og koser seg. Begge kattene husker igjen huset fra tidligere og glir lett inn. Bare Ulv som trodde han var kvitt drittkatten Ylva er pissesur. Han er så sur på meg at jeg så vidt får lov å ta på han. uggh…
Nå skal jeg fyre i meg noen flere vitaminer og lage meg en god kopp kaffe, før jeg begynner på leksene mine. Må bli frisk igjen til skole i morgen:D
No har jeg kommet meg hjem til mor! ÅÅhh! det er herlig! Selv om jeg ikke får min “egen” kjellerleilighet før om snirkus 4 uker. Tilogmed Ulv (som HAAAAATER å flytte) koser seg! Han har vært ute å hilst på mor sitt pingsvin. Nå ligger han i sofaen og sover. Muligens han koser seg sånn fordi Ylva ikke er med i flyttelasset. Det var det eneste vi glemte igjen.. Neida.. Småtøsen stakk av, og kom ikke hjem igjen til vi måtte kjøre. Så vi får se om vi får hentet henne i morgen. Stakkars jentepusen!
No skal jeg hoppe i sengs på gamle rommet mitt!
Omg, jeg begynner å bli skikkelig syk nå! Det svir i øyner, hals og i nese. Storforkjølese på vei. Jippiiiii! Godt vi bor hos mor da:D
Idag blir min siste dag i leiligheten her på Flaktveit. JEg har allerede pakket ned 10 kasser som mor tok med seg i går. Nå må jeg begynne å pakke ned resten. Jeg har funnet ut at jeg har altfor mye tull. Og altfor mange glass! Jeg skylder på mor! Jeg har arvet hennes småpynte-ting-og-glass behov.
Anyway, må begynne å pakke! Kos dere med mine favorittreklamer:)
Oioioi!! over 2 uker siden jeg blogget sist. Det må være ny rekord?
Anyway, her har det skjedd mye, og ganske lite… Jeg har vært mye ute å festet. Med Maritaulv seff;)
Og jeg har ligget i sofaen og sett på Greys Anatomy og min nye yndligsserie; Greek (eller Collegeliv som den heter på norsk)
Jeg har begynt på skole. Nå gjenstår det å se hvor flittig student jeg blir. Artie lærere har jeg iallfall fått. haha.. (min urgamle norsklærer har iPad. Gjett hvem som skal bli bestevenn med han!)
Jeg har vært mye hos lege, og har dermed fått tilsendt et frikort. WOOHOOO! Gjett hvem som skal gå til legen så OFTE jeg har mulighet? mehehe, neida.. joda.. neida..
Er det noen som forresten vet om det er normalt å bli kvalm om kvelden, hver kveld? blææh…
Nei nå skal jeg gå å gre håret mitt, også hoppe i sengs!! Tidlig opp i morgen, skoletid vettu!
En dag fylt med Greys Anatomy og kleenex. Jeg var på fylla i går, og hadde en arti kveld:) Biefektene til fylla er jo fyllasyk, også kjent som sult, trøtthet, sult, kvalme, uggenhet, sensitivitet og sult.
Juppjupp, det vil si at jeg ligger her på sofaen, ser på greys, stapper i meg all slags mulig type mat jeg kan finne og smågriner (greys, rørende, folk dør, folk overlever, osv) For en HERLIG lørdag..
Btw, jeg har forandret på noen av menyknappene.. Er ikke helt sikker på hva som kjem, men tenker over noe.. Bare slik at dere vet.
Da har bildene fra Muse konserten jeg var på sammen med Monicababe kommet:)
Først sto vi veldig langt bak. Jeg måtte selvfølgelig ha meg et par øl før konserten. Det var ikke så enkelt som man skulle tro. Først kø i ølkø. Så fikk vi vite at man må kjøper bonger (eller donger som jeg klarte å kalle de) og stille oss i bongekø. Etter bongekø måtte vi stå i ølkø igjen. Og når vi kom innenfor gjerde til øllen, måtte vi stå i bodkjø. Og der vettu, der begynte visst konserten. Så jeg solgte mine bonger (verdt 180kr) til en stakkars dude som ikke hadde fått med seg at han måtte kjøpe donger. Så jeg solgte mine for 200,- Stakkars fyr ble så glad at han glemte å sjekke om det lå en ekstra 200lapp i den sammenkrøllete 200lappen jeg fikk av han. For det gjorde det! Anyway! Vi sto langt bak..
Så følgte vi etter alle, ABSOLUTT alle som snek seg fremover. I tillegg begynte Monica å rope på Lars som sto lengre fremme.. Dere vet han Lars… (Ifølge Monica slipper folk oss lengre frem hvis de tror vi kjenner de der fremme, her i tillfelde Lars. Gode, fine Lars)
Ja her ser man litt berde.. Men var det nok for Monica? Neida..
Litt lengre frem…
Monica sin fremtidige ektemann… Dessverre er det flere som vil ha godsaken i sølvfoliedressen, så her må du dra frem klørene kjære;)
Jeg har en tendens til å starte store prosjekter jeg brenner for. Det har vel de fleste som har følgt bloggen min fra starten av sett. Jeg har egentlig en stor interesse for altfor mange ting, og jeg storkoser meg gløgg i hel når jeg får sysle med mitt.
Dessverre blir prosjektene mine bare halvferdige. Jeg har alltid tenkt at det var noe gale med meg. At jeg var for lat, manglet de rette verktøyene i hodte til å fullføre, eller at jeg hadde en tendens til å miste interessen midtveis. Ingen av disse punktene er sanne. Jeg er absolutt ikke lat når det gjelder ting jeg brenner for, jeg har enda STOR interesse for de fleste prosjektene jeg har startet/sluttet og har alle de riktige verktøyene i hodet til å fullføre hva enn jeg begynner med!
Det som skjer er at midtveis gjennom prosjektene mine får jeg en plutselig ubehagelig følese i magen som sier ” Dette klarer du ikke, du kan ikke nok til å fullføre, andre syns dette blir for dumt, gi deg før du driter deg ut.” Også slipper jeg alt, og gjemmer meg under dynen.
Ofte får jeg nok energi og selvtillit til å kunne fortsette, men hele prosjektet har blitt smittet med en udugelighet. Jeg vil ikke ta, eller se på noe som har med prosjektet, i fare for å bli smittet. Hele prosjektet stinker mislykket.
Noen som kjenner seg igjen?
En venninne av meg fortalte at hun ikke delte med noen hvilke fremtidsplaner eller mål hun hadde, i fare for at hun ville føle seg som en idiot ovenfor andre hvis det ikke gikk som planlagt. Jeg var enig, men jeg har for stor kjeft når det gjelder planer og mål. Helst skal hele verden vite hva jeg har tenkt å sette igang. Men jeg skal klare alt alene, for det er tross alt mitt prosjekt…
Jeg leser flittig selvhjelpsbøker for å plukke opp tips som kan hjelpe meg på veien. Denne gangen har jeg funnet noen nyttige tips til hvordan jeg kan få fullført planer og prosjekter i Pippi Power. Feilen jeg, og venninnen min gjør her, er at vi styrer på alene. Håper at disse tipsene også kan hjelpe deg hvis du står fast;)
1. Be om hjelp. De fleste er villige til å hjelpe hvis du spør. Bare tenk på hvor glad du blir når noen spør deg om hjelp:)
2. Finn andre som deler interesse. Det er mye lettere å holde motet og energien oppe når vi omgås mennesker som deler samme interesse.
3. Fortell venner og familie om planene dine, og be de støtte deg hvis du skulle falle ut.Det er viktig å bli oppmuntret. La det bli en vane og begynn å oppmuntre dine nærmeste hvis de forteller om drømmene/målene sine. Ingenting er bedre å få ros og støtte av de nærmeste når det handler om en av hjertesaken din;)
Sjekk denne deilige dama! Ja jeg var så heldig å ha en grilldate med henne i går! Vi grillet pølser og minihamburgere.
Namnam!
Etter grillingsen ryddet Marita i klesskapet mitt. Hun kastet plenty av klær, og jeg bestilte nye. Ifølge Marita bør man rense klesskapet vårt to ganger i året. Pleier DU å rydde i klesskapet?
Etter klesstyret så vi på The L Word og spiste altfor mye snop…
Hva?.. Bilde av meg…?? njææhh… Vet ikke om det er så bra… Jeg ser liksom alltid så gal ut.. Og barnslig.. Og tragisk syk glad.. Vet ikke helt om dere har godt av det.. Dere kan jo få traumer.. Mareritt.. … … mmmoooohahahahaha!
En ny dag står foran meg og jeg er ganske usikker på hva jeg skal bruke dagen til. Nei vent… jeg har planene klar. Problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg skal fullføre de. Jeg kan sitte i sofaen i timesvis å tenke på alle de tingene jeg burde ha gjort, men jeg klarer ikke å bevege meg. Ikke pga latskap, men det er noe i magen som holder meg igjen. Det eneste som beveger seg er tankene i hodet..
Det har seg slik at jeg er sykemeldt for tiden. Jeg har ikke brukket foten, og jeg er heller ikke sengeliggende med noe influensa. Jeg er rett og slett helt utslitt. Psykisk utslitt. Akkurat nå smiler ikke verden til meg, og jeg smiler absolutt ikke tilbake. Noen som kjenner seg igjen?
Jeg er ikke flau over å si at jeg sliter med depresjon. Jeg har levd halve livet mitt med negative tanker og null energi, og jeg vet jeg ikke er den eneste her i verden. Mellom 6-12 prosent av befolkningen sliter med depresjon akkurat nå. Det vil si … ganske mange.
Når de sier at det er 6-12 posent av befolkningen som sliter med depresjon (som er en sykdom) , finnes det flere som har perioder av livet hvor de ikke takler alt, eller som ikke er fornøyd med hvordan livet utarter seg. Jeg vil nok tippe at alle, absolutt ALLE, har en eller annen gang gått boomkræsj, tenkt negativ om seg selv, og livet generelt. Vi vil alltid bli sterkere, tøffere, penere, snillere, flinkere, ha mer penger, bedre skolegang, bedre karriere, reise overalt, ha masse venner, ha den perfekte kjæreste osvosv. Vi higer alle etter suksess, og på veien mot suksess faller man ofte av hesten. Eller vi kom oss aldri på hesten, som meg, fordi Mr. Depresjon og Señor Negativ sto i veien.
Jeg fortsetter å bruke den teiet hestemetaforen, bare fordi hest er kult, men jeg er lei av å ikke få ting til, jeg er lei av å tenke negativt om meg selv og alltid tro at livet er imot meg. Jeg vil kickasse Mr Depresjon og Señor Negativ med et par Buffyspark, hoppe på hesteryggen og ri inn i solnedgangen, eller soloppgangen!
Sol og sommer folkens! I Bergen!! Endelig har vi varme og sol, muligheten å ligge ute i minimale klær. JEg har dratt fram en dyne og ligger ute med en god bok (Harry Potter), har en vannspruter klar (jeg er egentlig ikke så glad i sol og varme) og nyyyter at det er sommer (ja jeg vet jeg nettopp sa jeg ikke likte sol og varme, men jeg liker sommeren)
*kremt* Jeg ligger egentlig ikke slik å soler meg, jeg bare prøver å gjøre et poeng med at man nyter sommerting…
Slik ligger jeg egentlig fordi jeg ikke takler solstråler i trynet..
Åhh, ja jeg vet denne testen egentlig skulle bli publisert i juni. Jeg har bare ikke hatt ork eller tid. Jeg har også bestemt meg at jeg skal slutte med å teste produkter for Kondomeriet. Dette fordi jeg ikke syns det passer helt inn i livet mitt, jeg vil fokusere på andre ting. Det finnes SÅÅ mange forskjellige leketøy, men man trenger egentlig bare 3 stk. Spes hvis man er singel. Disse kan jeg skrive om senere.
Her er teste på Fjernstyrt vibrerende egg
Jeg er veldig fan av egg. De er effektive, enkle og små. Denne var tilogmed trådløs!! Holymalony! Ja jeg rettogsletten gledet meg til denne godbiten.
Egget kom i en delikat og fin eske som dere ser. Dette gjør at leketøyet ikke føles så flaut harry utseende. Syns ihvertfall jeg.
Så var det å ta det i bruk. Egget skal føres inn i skjeden for å vibrere inni og på?ved? Gpunktet. Også kan du styre hastigheten og rytmen på vibreringen ved den trådløse kontrollen. Egget har en gummisnor som er festet godt fast slik at du enkelt kan dra den ut. Tenk litt tampong her jenter..
Egget og kontrollen bruker sånne småe batterier. Ifølge nettsiden deres heter de 23A. Det blir anbefalt at du tar ut batteriene etter bruk, slik at de ikke mister all batterikraften..
Jeg testet og prøvde. Personlig kan jeg ikke si at det var helt det store. Egget lå inni og durte i vei. Ikke var det i nærheten av å tirre Gpunktet. Jeg prøvde å bruke det som et vanlig egg også, utvendig. Det funket bedre, selv om man ikke fikk så godt grep om egget. (er jo laget for at det skal ligge inni). Det eneste jeg likte ved egget var at det kåtet meg opp. Så sliter du med å bli litt kåt før samleie, kan dette kanskje hjelpe på kåtheten. Men noe stor OhOi! var det ikke. Det må du fikse på en annen måte;)
En ting som var positiv er at den er vannfast og kan dermed brukes i dusjen. Eller vaskes under vann. Altså enkel å rengjøre:) Også får du med en fin hvit pose du kan oppbevare leketøyet i, slik at det ikke ligger å slenger rundt omkring.
Jeg vil gi dette egget en terningkast 3.
Hvis du vil ha en slik en, kan du gå inn HER og kjøpe deg en:)
Og med det vil jeg si Tusen Takk for meg som produkttester. Det har vært arti og lærerikt!(??, ja jeg lærte at man trenker kun 3 leketøy).
Haha, fant nettopp en litt snutt av heltinnen min Dawn Porter hvor hun og venninnen hennes danser. Under videoen har Dawn skrevet How too feel good. Fast!
Jeg sitter her å tenker at en forandring må til. Noe MÅ gjøres. Bloggen må fikses på, sider må bli oppdatert eller byttes ut. Tanken på å slutte som Kondomerietprøvekanin frister veldig. Jeg har masse annet jeg har lyst å gjøre, skrive om. Jeg kan så mye mer enn å sitte å skrive hva jeg har gjort om dagene. Ofte merker jeg at det ikke alltid har så positiv effekt av å skrive hva som nylig har hendt meg. Det blir jo aldri noe gøy å fortelle mennesker, for de vet det fra før av!
Nei noe nytt må skje, en forandring må til. Jeg har litt lyst å skifte theme på bloggen også. Men samtidig liker jeg siden slik jeg har den. Hvis jeg skulle byttet tror jeg at jeg vil finne en som kan lage et personlig side til meg. Koster vel flesk, men det er jeg villig å betale. Hva syns dere?
Tidligere var jeg veldig keen på å tjene peng på bloggen, men det ga seg etter en stund fordi jeg syns det ble for slitsom å alltid hige etter flest mulig lesere. Tanken på å ha masse reklamebaner og annoner fristet ikke heller. Nå har jeg skiftet mening igjen. Jeg kan godt tenke meg å tjene litt peng på blogg hvis det er mulig, selv om jeg må ha teite anonnser på siden min. Hvorfor ikke, kanskje jeg har råd til å flytte til byn igjen sammen med min kjære ulvejente?
Bare slik at dere vet.
